Back to Top

Økonomihjelpen.com

Små og store råd til en bedre privatøkonomi.

Når man har gjeldsproblemer så er det fristende å flytte til utlandet til et lavkostland. Dette gjelder ikke minst dersom man sliter med mislighold, inkasso og utleggstrekk via namsmannen.

Det er derimot viktig at dersom du vurderer dette så kan du risikere at utleggstrekket justeres i henhold til levekostnadene i landet du flytter til. I denne artikkelen vil vi fokusere på hva du bør tenke på dersom du vurderer å flytte til utlandet, dersom du sliter med misligholdt gjeld.

Namsmannen har ikke mulighet til å legge ned utleggstrekk hos utenlandsk arbeidsgiver. I så fall må kreditor forfølge kravet i det landet du flytter til. Dersom du derimot flytter til utlandet og mottar utbetalinger fra NAV i form av pensjon eller trygdeytelser, så kan det foretas utleggstrekk via namsmyndighetene i Norge på dette. Det samme gjelder andre inntekter du eventuelt har fra Norge.

Det er namsfogden i Oslo som skal behandle utleggsbegjæringer mot personer som er bosatt i utlandet, hvor kreditor ønsker utleggstrekk i inntekt skyldner fortsatt har i Norge, typisk ytelser fra NAV. Det er i utgangspunktet de samme regler som gjelder med tanke på at du skal beholde den delen av din inntekt som er nødvendig til boutgifter og livsopphold til deg og din husstand, men det foretas justeringer i forhold til prisnivået i landet du bosetter deg i.

Mange har funnet ut at det å leie ut deler av egen bolig i form av en hybel er en kjærkommen gjentagende skattefri ekstrainntekt. Men hva gjør man dersom leietaker ikke betaler som avtalt? De færreste har særlig forhåndskunnskap om dette før de står i situasjonen selv.

Det er fint mulig å få kastet ut en leietaker som ikke betaler husleie. Dog er det viktig med en kontrakt med noen viktige forutsetninger slik at du kan gå direkte til namsmannen uten å gå via tingretten.

De beste tiltakene gjør du før de leier ut

Dersom du er så heldig at du har kommet over denne artikkelen før du selv står med en leietaker som ikke betaler avtalt husleie så er det viktig å vite at de viktigste tiltakene gjør du faktisk før leietaker flytter inn.

Denne artikkelen er ment for dem som har forstått at de er på vei inn i gjelds og inkassoproblemer men ennå ikke har misligholdt så mye at de har pådratt seg betalingsanmerkninger.

Du er da på et sted hvor du normalt fortsatt har et forholdsvis mange muligheter å benytte deg av og det er fornuftig å handle så fort som mulig. Dersom det for øvrig er første gang det brenner økonomisk rundt benene på deg så har du antageligvis heller ikke brent alle økonomiske broer i forhold til familie og venner.

Videre så tør vi anta at hovedproblemet skyldes gjeld knyttet opp til kredittkort og forbrukslån. Slik er det i nesten alle tilfeller. Problemet kan eventuelt ha blitt forsterket ytterligere dersom du har opplevd et plutselig inntektsfall f.eks. i forbindelse med arbeidsledighet og/ eller sykdom.

Til deg vil vi gi følgende råd (begynn på toppen og jobb deg nedover etterhvert som mulighetene blir færre):

Foreldelse av gjeld er et relativt enkelt og oversikt tema men det er uansett en del forhold som gjør det litt mer komplisert. I denne artikkelen vil vi prøve å gi deg en enkel oversikt over grunnprinsippene med noen eksempler.

Den alminnelige foreldelsesfristen er 3 år

Dette gjelder de fleste forhold, typisk et fakturakrav som har en foreldelsesfrist på 3 år. Foreldelsesfristen løper fra det tidspunkt fordringshaveren tidligst kunne kreve oppfyllelse. For eksempel avtalt forfallsdato på en faktura eller avtalt dato for innbetaling av husleie.

NB: Se under vedrørende avbrudd av foreldelse.

Du finner mange gode tips på vårt nettsted og andre nettsider som omhandler privatøkonomi i diverse sjangere i forhold til hva du kan gjøre for å bedre på din egen økonomi. Men hva dersom det allerede har gått så langt at du allerede har fått registrert en eller flere betalingsanmerkninger og/ eller har så mye gjeld at den ikke er håndterbar lenger. Gjelden er med andre ord så stor at du ikke har mulighet til å betjene den med dagens inntekt.

Du bør gjøre alt for å unngå inkasso!

Du å misligholde gjeld slik at dette blir overført til inkasso er både svært dyrt og på sikt ødeleggende for din kredittverdighet. En grunnleggende råd for å unngå å havne i økonomisk uføre er rett og slett å ta tak i problemene før de tar overhånd og ender opp med en rekke inkasso saker. Dersom du først blir registrert med negative betalingsanmerkninger er det svært vanskelig å få innvilget refinansiering og dersom du først får dette vil du oppleve betydelig høyere etableringsomkostninger og renter.

Bitcoin og annen kryptovaluta som Ripple, Ethereum, Iota, Litecoins osv. er høyaktuelt når vi nå går inn i 2018. Media flommer over av suksesshistorier om mennesker som har gått inn med småbeløp i kryptovaluta og sitter nå som mangemillionærer. Så hvorfor skal ikke du sette sparepengene dine i kryptovaluta?

Bitcoin var ment som et betalingsmiddel, ikke investeringsobjekt.

Hele tanken bak Bitcoin som er den foreløpig ledende kryptovaluta og forgjengeren til de utallige kopiene var å skape et desentralisert og anonymt betalingsmiddel. Det var riktignok tanken at opptjente midler skulle kunne bli stående på innehavers "wallet" og holde seg stabilt i verdi eller gå forsiktig jevnt oppover. Slik ble det dessverre ikke. Bitcoin og annen kryptovaluta får så mye spalteplass i media på grunn av "mining" (elektronisk utvinning) og spekulasjon. Selve intensjonen med å skape et reelt alternativ til Dollar, Euro og annen valuta er mer eller mindre helt glemt i dette moderne "goldrushet".

Det er fornuftig å spare penger til uforutsette utgifter men dersom du sitter med dyr kredittkortgjeld så er det normalt mer fornuftig å prioritere nedbetaling av dette før du begynner sparing.

Det er dyrt å spare samtidig som du sitter med dyr kredittkortgjeld!

På en sparekonto får du kanskje en årlig rente på rundt 2 % mens på kredittkortgjeld eller et forbrukslån betaler du gjerne over 20 % i årlig rente. Det sier seg selv at det da er lite gunstig å betale ned minst mulig på denne forbruksgjelden samtidig som du har penger til overs som du bruker til å spare til uforutsette utgifter.

Men hvordan skal man da komme seg ut av den onde sirkelen i forhold til å bruke kredittkortet hver gang det kommer uforutsette utgifter som ødelagte hvitevarer eller uventet verkstedsregning? Svaret er at det uansett ikke er fornuftig å spare på en sparekonto samtidig som man sitter med dyr forbruksgjeld. Da er det tross alt bedre å håpe på minst mulig uventede utgifter og betale ned forbruksgjelden så fort som mulig. Du bør imidlertid i en slik situasjon se på muligheter for refinansiering så fort som mulig for å få så lav rente som mulig på forbruksgjelden, gjerne ved å bake inn dyr gjeld i boliglånet dersom du har mulighet til det. Høye renter er med andre ord penger ut av vinduet.

Svaret på spørsmålet i overskriften er enkelt, det er ja. Selv om det av navnet forbrukslån fremgår at det er til forbruk så er det like typisk for produktet at det gjelder lån uten sikkerhet. Lån med sikkerhet i form av pant i bolig eller bil kalles av denne grunn dermed gjerne for boliglån eller billån.

På fagspråket skiller man gjerne mellom sikrede lån og usikrede lån. Usikrede lån forbindes normalt med forbrukslån og kredittkort men kan også gjelde andre former for lån og kreditter. Det er mye større risiko for finansieringsselskapet å gi lån uten sikkerhet enn ved å gi lån med sikkerhet. Dette er hovedårsaken til at forbrukslån og kredittkort har en betydelig høyere rentesats enn boliglån og billån med pant i bolig eller bil.

Forbrukslån med pant i bolig

Det er fullt mulig å få forbrukslån med pant i bolig og i slike tilfeller bør forbruker forvente å få en rentesats deretter. Dersom lånet er lite og/ eller med foranstående heftelser så vil nok rentesatsen være noe høyere enn ved et 1. prioritets boliglån innen 60% av boligens verdi. Nettopp hvor stor friverdi det er i boligen etter det aktuelle pantet som gis ved et forbrukslån er avgjørende for hvor stor sikkerhet det er for at banken får innfridd lånet ved et eventuelt mislighold ved tvangssalg. Dersom boligen er heftet ved et boliglån som er på 80% av boligens verdi så er et forbrukslån etter dette fortsatt rimelig godt sikret men det er likevel en reell risiko for at banken kan tape hele eller deler av kravet ved mislighold slik at det må gjennomføres tvangssalg.