Som forbruker i Norge er du svært godt beskyttet i forbrukerkjøpsloven når det kommer til reklamasjonsrett ved feil på en vare du har kjøpt. Forbrukerkjøpsloven er mer gunstig for kunden enn den gamle kjøpsloven som fortsatt gjelder ved kjøp mellom private eller mellom næringsdrivende. Dersom du handler en vare i egenskap å være forbruker er det imidlertid forbrukerkjøpsloven som gjelder. Denne har en reklamasjonstid på 2 år og 5 år på produkter som er ment å vare vesentlig lenger.

Garantibløffen

I Norge har vi generelt bedre forbrukervern enn i verden forøvrig. Mange produsenter opererer med en tidsbegrenset garanti på sine produkter. En slik garantidtid varier lenge men 1 eller 2 år er ofte vanlig. Det er vanlig at selger opplyser om garantitid eller at kjøper spør om dette. De aller fleste har sikkert opplevd å bli avvist ved reklamasjon på et produkt med henvisning til at garantien er utløpt. Dette kaller vi garantibløffen og er en avvisning du normalt ikke bør akseptere.

For at garantiordninger i Norge i det hele tatt skal være lovlig så skal de tilby forbrukeren noe bedre enn de rettighetene de allerede har etter gjeldende lovgivning typisk i forbrukerkjøpsloven. Problemet er at det tilbys noe som er bedre som en liten del av garantien for å komme rundt dette kravet samtidig som selve garantitiden er kortere enn de rettigheter kjøper allerede har. En garantiordning kan for eksempel være at dersom det går noe feil med produktet de første 6 månedene så har du automatisk krav på nytt produkt. Dette er bedre betingelser enn forbrukerkjøpsloven gir da det der gir selger rett til å reparere feilen først. Garantien er således lovlig fordi den tilbyr forbrukeren noe ekstra. Problemet er at når selve garantitiden etter dette er dårligere enn forbrukerkjøpsloven så tror mange at de har mistet sine rettigheter. Det er heldigvis feil sett fra en forbrukers side.

Forbrukerkjøpsloven er ufravikelig, det vil si at det ikke er lov til å avtale vilkår som er ugunstigere for forbrukeren enn det loven sier. En produktgaranti kan dermed kun gi deg ytterligere rettigheter. Dersom deler av garantien er ugunstigere enn rettighetene du allerede har så må disse settes til sides til fordel for forbrukerkjøpsloven.

Den viktige 6 måneders grensen ved reklamasjon

Selv om du har 2 eller 5 års reklamasjonsrett på et produkt så går det en viktig grense etter 6 måneder i forhold til hvem som har bevisbyrden i forhold til om et produkt har mangler eller ikke som gir reklamasjonsrett etter forbrukerkjøpsloven. I de fleste tilfeller er dette ikke noe problem da det som oftest er relativt klart om mangelen skyldes feil på produktet eller om det gjelder feil på brukerens side.

Et eksempel er en mobiltelefon som har sluttet å virke og forbruker reklamerer på denne. Selger avviser reklamasjonen fordi de mener at telefonen er utsatt for ytre skade som ikke skyldes feil på produktet. Dersom det reklameres på den innen 6 måneder er det selger som må bevise at mangelen ikke skyldes feil på produktet. Dersom det er mer enn 6 måneder så er det forbrukeren som har bevisbyrden i forhold til at feilen skyldes en mangel på produktet og ikke uvøren bruk. Det er således å anbefale at det reklameres snarest dersom denne fristen er nær med å utløpe. Det er også viktig å huske at det alltid skal reklameres innen rimelig tid men innen 2 måneder er alltid tilstrekkelig etter forbrukerkjøpsloven. Du bør med andre ord ikke la et defekt produkt ligge i lang tid før du reklamerer da du kan risikere å miste reklamasjonsretten selv om du er innefor 2 eller 5 års fristen.

Har jeg 2 eller 5 års reklamasjonsrett?

Hovedregelen er 2 års reklamasjonsrett. Samtidig sier kjøpsloven at du har 5 års reklamasjonsrett dersom tingen er ment å vare vesentlig lenger. Du vil da i praksis ha 5 års reklamasjonsrett på de aller fleste større innkjøpene du foretar deg. Hvitevarer, brunevarer, mobiltelefoner, redskaper, verktøy, inventar o.s.v. er alle gjenstander som man normalt kan si at er ment å vare vesentlig lenger enn 2 år. Mobiltelefon er en av de gjenstandene det reklameres på oftest og som selgere har forsøkt seg på at ikke er ment å vare i mer enn to år. Denne problemstillingen er faktisk behandlet i høyesterett som har fastslått at det er 5 års reklamasjonstid på mobiltelefoner. Dette er en viktig avgjørelse da mobiltelefon er en gjenstand de aller fleste har i dagens samfunn og avgjørelsen er også en viktig pekepinne på hvilke andre varegrupper det er rimelig å forvente 5 års reklamasjonstid på.

Lav pris er ingen hindring for å reklamere eller kreve 5 års reklamasjon!

Det er hvor lenge et produkt er ment å vare som avgjør hvor lang reklamasjonstid forbruker har. Det har med andre ord ikke noen vesentlig betydning om en mobiltelefon er veldig billig eller veldig dyr så lenge du ikke har fått andre opplysninger som eventuelt sier at du må forvente deg en kortere levetid en normalt på det aktuelle produktet. I praksis vil du neppe oppleve dette da ingen vil innrømme at de har produkter som er dårligere en du normalt vil forvente.

Det er ikke noe nedre beløpsgrense på hva du kan reklamere på. Dersom det er en ting som normalt forringes ved bruk er det ikke en reklamasjonssak dersom tingen har blitt oppbrukt selv om det er gått mindre enn 2/ 5 år. Et eksempel er slitedeler på biler som har en begrenset levetid etter hvor mye du bruker bilen. Du har da kun reklamasjonsrett dersom tingen varer kortere enn du kunne forvente. Dersom du kjøper bremseklosser som skal holde i 50000kilometers kjøring så må disse anses som oppbrukt når du har kjørt så langt, selv om du har kjørt så mye på kun ett år. Dersom de imidlertid blir oppbrukt etter 10000kilometer når det er opplyst at de skal holde i 50000kilometer så har disse en mangel da de ikke svarer til forventningene du naturligvis har og du har reklamasjonsrett.

Dersom du kjøper en billig skrutrekker og denne blir ødelagt ved bruk så har du reklamasjonsrett selv om du har kjøpt denne for kr 20,-. Selger kan ikke fraskrive seg ansvar kun fordi varen var billig. Dette er noe mange forbrukere kan bli flinkere til å spare penger på nemlig ved også å reklamere på mindre gjenstander som ikke har forventet kvalitet. Dette er ikke bare for å spare penger selv men bidrar også til at det blir mindre attraktivt å selge dårlige billigprodukter slik at alt som selges må ha en minimumskvalitet for at det skal lønne seg å selge dette.